Dagens DONE's!

Mulig overskriften var en smule feilformulert, men men! Det viktigste var at folk tok poenget, og det gjør en vel! Jeg/vi har nemlig vært på visning. Hvem hadde trodd at jeg skulle finne drømmeleiligheten på første visning? Hvem hadde trodd at jeg skulle finne hovedkilden til min personlige konkurs to måneder frem i tid?

Den tid den sorg, leiligheten er ikke vår ennå, tvert i mot, svaret kommer i morgen. Den ene delen av meg håper på et ja, den andre håper på et nei. Fornuften og egoismen kjemper en har kamp mot hverandre i mitt forholdsvis rotete hodet i dag. For midt oppi denne slosskampen ligger det også en rekke eksamensgloser som kjemper om å finne en plass i hukommelsen min. Alt dette resulterer selsvagt i at dagens leseøkt har gått pent i stryken og der igjen har fornuften og egoismen funnet enda en ting å krangle om. Kan de aldri bli venner?

ETIKK! Ja det er nemlig nettopp det jeg leser om! Jeg vet hva det er, jeg vet hvordan et fungerer! Er det virkelig nødt å ta opp plassen til en helt fag på høyere utdanning?
Jeg DØR! Hvis jeg skulle vært litt morbid nå, skulle jeg avsluttet innlegget med: Ta meg til Afrika! De aner ikke hvor heldig de er som slipper skole. Men der seiret faktisk fornuften og mine moralske og etiske prinsipper (pluss mammas harde kamp om å lære med folkeskikk!).. Jeg burde være takknemlig for at jeg sitter her og har fire eksamener ventende før 18 desember!

Da var innkjøpet i gang

Tar man valget om å flytte for seg selv, er det ikke bare visninger og valg av den perfekte leiligheten som hører med. Alt som alltid har vært der, må jeg nå gå til innkjøp av. I samme slengen klarer selvsagt dataen og kameraet mitt og melde sine bortganger. Rest in peace both of you! Uansett.. Dette er hva jeg skal i innkjøp av førstkommende uke. Møbler og liknende tror jeg jeg fikser ved å "dra meg langsomt" over til Sverige med tilhenger og det som hører med. Jeg skal forresten på to visninger i morgen, klart jeg gleder meg!

Så kommer bare dilemaet: hvilket kamera skal jeg velge?

Dagens syndebukk? Jeg?

Fra å være dagens helt i går, ved å kjøre familien til alle Oslos ender og utkanter, ble jeg altså dagens syndebukk i dag.. Det hele startet med en uskyldig gange ned trappen, litt trett ettersom jeg akkurat hadde stått opp, men jeg ante hvertfall fred og ingen fare. Mens jeg fremdeles lå og sov hadde mamma sett sitt snitt til å rydde i stuen og satt diverse gjenstander i trappen som eierne selv skulle ta med opp på rommet sitt. Deriblant en data, som lå godt skjult langt nede i trappen. Hva skjer? Jeg tråkker på den, sklir på den. Jeg og herr data tryner sammen ned det som er igjen av trappen. Min første reaksjon er selvsagt at dette er en livsfarlig måte å rydde på! En påstand jeg selvsagt holder ved fremdeles. Jeg prøvde derimot å rydde oppe i dagens forholdsvis dårlige kharma ved å hjelpe til i leiligheten på St Hanshaugen. Det gikk i det minste bra. Men når jeg kommer hjem får jeg selvsagt vite at jeg har klart å rote bort mammas nøkler. Mamma sine nøkler består selvsagt ikke bare av en enkelt husnøkkel eller noe liknende. Den kan fort minne om en vaktmesternøkkel eller noe. Den er med andre ord ikke bare, bare og miste.

Uansett: Nøklene lå i vesken til mamma (JESS!) og dataen ble selvsagt lagt på et sted jeg aldri kunne ha forutsett og in the end føler jeg at jeg står igjen med en heltedådig dag AGAIN!

Hva med dere? Syndere eller helter?

(neida jeg sover absolutt ikke! Bare et uheldig vingeslag med øyelokkene at the picturemoment! tenkte bare å kjøre for full kharmagodtgjørelse i dag og legge ut et mindre heldig bilde!)

The notebook!

Vil du tro det? Jeg har virkelig aldri sett the notebook. Jeg tok derfor saken i egne hender og kjøpte filmen. Som prikken over i-en sitter jeg faktisk og ser filmen alene!! Men da feller jeg jo faktisk en ekstra tåre for ensomheten og, for er det noe jeg elsker så er det å bli rørt. For en fantastisk kjærlighet! Er det mulig å bli så lidenskapelig forelsket? I så fall er det nettopp det som står øverst på min ønskeliste i år.

Det å være alene på en fredagskveld...

..er både befriende og ensomt.

Jeg har et lite spørsmål for dagen: Hvorfor kick a gingerday? Eller bedre formulert: hvorfor må vi mennesker slå ann en skikkelig skadefrydspøk for at vi virkelig skal klare å kose oss? Kick a blondie-day ville ikke vært like underholdene, blondiner jo så vanlig, og for noen er blondiner det vakreste som finns. Mitt tips: Drit i det.. Er den gode latteren verdt at den sårer en/flere andre?

Uansett.. Dagene går! Eksamenstiden spenner aller muskler og nerver i hele kroppen min, samtidig som jeg prøver å være sunn og trene aktivt. Treningen kan vi egentlig stryke ettersom mitt medlemskap med Elixia sa hei og farvel i dag, den 20 november. Jeg ser frem til å møte de ti kiloene, den resulterende effekten ved å melde seg av.

Adjøss og klem!

Ønsker du deg også en BLACKBERRY?

På idawulff.com kan du nå vinne en Blackberry Curve 8520 levert av Trigcom.

Alt man trenger å gjøre for å delta er å legge ut denne teksten på bloggen sin!

Konkurransen avsluttes 1. desember, og man kan delta helt fram til det.

Hva kan jeg si? Hvorfor skal jeg nettopp jeg vinne denne mobilen?

• Min mobil er ødelagt og forsikringen er gått ut!
  
• Jeg får vann i munnen og lopper i blodet av å se på dette vidunderet


• På samme tid har både mobil, data og kamera blitt ødelagt. Som student er ikke dette tre behov d bare er å knipse ved for å få rettet opp i.


• JEG BARE VIL!!